Wikier

Arkivere forskningsdata

Her finner du informasjon om hvor og hvordan du kan arkivere og publisere (dele) forskningsdata, samt hva du bør tenke på før du gjør det.

Temaside om forskningsdata | Sider merket med forskningsdata

English version - Research data repository

Hvorfor arkivere og publisere forskningsdata?

Forskningsdata kan ha bruksområder og nytte utover det opprinnelige prosjektet hvor de ble samlet inn. Publisering av datasett kan øke effektiviteten og redusere kostnader knyttet til forskning, samt åpne opp for nye typer samarbeid og sammenstilling av data. Forskningsdata som deles åpent bidrar også til etterprøvbarhet, validering og transparens i forskning.

Ved NTNU har vi en politikk for Åpen vitenskap. Her er hovedprinsippet at NTNUs forskningsdata skal være åpent tilgjengelige, men med unntak når det kreves av hensyn til sikkerhet, personvern, juridiske eller kommersielle forhold. Kunnskapsdepartementet har i sin Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata som et av sine grunnprinsipp at forskningsdata skal være "så åpne som mulig, så lukkede som nødvendig".

Det stilles også krav og forventinger til forskningsprosjekter fra forskningsfinansiører:

  • Forskningsrådets policy for tilgjengeliggjøring av forskningsdata gjelder i utgangspunktet for alle data i prosjekter de finansierer, og følger "åpen som standard"-prinsippet.
  • Horizon Europe (EUs rammeprogram for forskning og innovasjon) krever at forskningsdata skal tilgjengeliggjøres "så åpent som mulig, så lukket som nødvendig" for alle prosjekter som behandler data. For mer informasjon, se Horizon Europe Programme Guide.

Hvordan arkivere og publisere dine data?

Arkivering av data skjer etter at prosjektet er ferdig og må ikke forveksles med lagring av data som er i bruk i løpet av prosjektperioden. Det finnes et stort antall dataarkiv (data repositories) hvor det er mulig å arkivere og publisere forskningsdata. Mange av disse tildeler en varig og unik identifikator (for eksempel en DOI - Digital Object Identifier) og sørger for at datasettene indekseres og gjøres søkbare. Ofte har arkivene bestemte krav til metadata, dokumentasjon og formater, og det kan derfor lønne seg å velge arkiv og begynne tilretteleggingen av datamaterialet så tidlig som mulig.

Valg av arkiv

  • Vi anbefaler å velge et arkiv som er sertifisert med CoreTrustSeal.
  • Sjekk om det finnes fagspesifikke arkiv som er relevante for det konkrete datasettet. re3data.org er et register over forskningsdataarkiv, og er et nyttig verktøy for å finne aktuelle fagspesifikke arkiv.
  • Enkelte tidsskrift vil gi råd, eller ha krav, om hvilket arkiv du bør bruke i forbindelse med innsending eller publisering.

Dersom du ikke kjenner til fagspesikke arkiv for din type data, kan du vurdere NTNUs institusjonelle arkiv, som er en del av DataverseNO. Dette er et sertifisert arkiv (CoreTrustSeal) og kurateres av personer ved Forskningsdatahjelpen@NTNU.

I noen tilfeller kan mer generelle arkiv benyttes. Et nasjonalt eksempel er NIRD Research Data Archive, som driftes av Sigma2. Dette kan særlig være aktuelt for prosjekter og fagmiljøer som har store datasett (flere hundre GB og oppover) eller allerede bruker andre av Sigma2 sine tjenester, slik som HPC eller lagring.

Et godt internasjonalt eksempel er Zenodo, som er et generelt arkiv for forskningdata driftet av CERN/EU.

Arkivering av forskningsdata med personopplysninger

Dersom forskningsdata med personopplysninger skal arkiveres for videre forskning eller andre formål, finnes det et begrenset antall forskningsdataarkiv tilgjengelig:

  • Sikt Forskningsdataarkiv tar imot kvalitative og kvantitative data om mennesker og samfunn, og tilbyr ulike former for tilgangskontroll.
  • FEGA Norway tar imot -omics-data for gjenbruk til forskning med tilgangskontroll gjennom Data Access Committees (DAC)
  • CLARINO tar imot språkdata og tilbyr tilgangskontroll og en lang rekke lisenser.

Husk at det må foreligge databehandleravtale med arkiv som tar imot forskningsdata med personopplysninger på vegne av institusjonen. Åpne arkiv som DataverseNO, Figshare og Zenodo kan brukes for anonyme data, men selve anonymiseringen av data må være dekket av behandlingsgrunnlaget. Merk at arkivering, deling og anonymisering er behandlinger av persondata som krever at det foreligger et behandlingsgrunnlag (samtykke eller allmennhetens interesse) og informasjon til de registrerte. For mer informasjon, se Behandle personopplysninger i student- og forskningsprosjekt. For arkivering av kvalitative data, ta gjerne en kikk på Making Qualitative Data Reusable – A Short Guidebook For Researchers And Data Stewards Working With Qualitative Data (Verburg et al., 2023).

REK-arkivering

Helseforskningsprosjekt som får godkjenning av REK blir gjerne pålagt å oppbevare data etter prosjektslutt for kontrollformål, ofte fem år eller mer. NTNU tilbyr REK-arkivering på filområder med streng tilgangskontroll og høy sikkerhet. Forskningsdatahjelpen sørger for at oppbevaring av passord og datasett blir gjort i to separate systemer: datasettet (og eventuell koblingsnøkkel) plasseres i en egnet lagringsløsning ved NTNU mens passordet oppbevares i egen programvare for håndtering av passord. For mer informasjon, se REK-arkivering.

Se også

Kontakt