Nærmere om sakens bakgrunn

I skademelding av 31. august 2020 fremgår det at den ankende part arbeidet som konsulent i [sted] kommune. Den 20. juli 2020 opplevde hun at en kunde trengte seg inn på et lukket område i forbindelse med en annen varelevering. Kunden skubbet, kom med muntlige trusler og nektet å gå.

I den ankende parts skadeforklaring fremgår det at ekspedisjonen var stengt og døren låst på grunn av korona. Den ankende part satt og jobbet da hun hørte at noen banket flere ganger på døren, men hun åpnet den ikke. Det kom så noen som skulle levere varer, og hun åpner derfor døren. Da hun åpnet døren, så hun en høy mann som dyttet henne hardt og braste inn. Den ankende part sa til han flere ganger at ekspedisjonen var stengt og at han måtte forlate stedet, men da skrek han til henne at «dere sendte meg brev og kan ikke gjemme dere bak veggen». Den ankende part satt alene i ekspedisjonen og var livredd, men fortsatte å roe ham ned, mens hun samtidig trykket på knappen som skulle tilkalle Securitas. Det kom etter hvert en vekter som forsøkte å roe ned mannen og ba han om å gå ut. Mannen hørte ikke på vekteren heller, men ga seg til slutt. På veiene ut sa han til den ankende part: «You mess with my life, i will mess with your life, just wait», og han forlot deretter ekspedisjonen.

Partenes syn på saken

Den ankende part har i korte trekk gjort gjeldende:

Den ankende part, ved prosessfullmektig, har i hovedsak anført at hun hadde psykiske plager også i årene før hendelsen, men hun har opplevd en vesentlig forverring av disse plagene i form av PTSD, angst med angstanfall og depresjon etter hendelsen. Hun opplever også somatiske plager i form av kroppslige smerter, hodepine, tinnitus og energitap.

Den ankende part tok kontakt med sin fastlege kort tid etter hendelsen da hun opplevde vesentlig akutt forverring av sine psykiske plager, og ble deretter sykmeldt. Videre fremgår det av sakens dokumentasjon at plagene har vedvart med økt symptomtrykk etter hendelsen.

Symptomene hun har hatt etter juli 2020 har vært både nye symptomer og mer uttalte symptomer enn de psykiske plagene hun hadde før hendelsen. Til forskjell fra før hendelsen har hun etter hendelsen ikke fungert i arbeid, og hun har fortsatt den dag i dag vesentlige psykiske plager.

Det kan ikke rent objektivt anses upåregnelig at det å bli utsatt for en truende hendelse hvor man er redd for eget liv, kan resulterer i forverring av allerede eksisterende angstrelatert plager. Etter sikker rett kan vedkommendes individuelle forutsetninger og sårbarhet også tas i betraktning ved vurderingen av om det er sannsynlig at den aktuelle ulykken kan forårsake vedkommendes langvarige plager.

Selv om skadehendelsen ikke vurderes å være traumatisk i den grad som må til for å vurdere traumekriteriet for PTSD oppfylt, bør Nav anerkjenne at hendelsen i juli 2020 virket skremmende for den ankende part.

Det foreligger sannsynlighetsovervekt for at den ankende parts forverrede psykiske og somatiske plager er utløst av arbeidsulykken i juli 2020.

Den ankende part har lagt ned påstand om at klageinstansens vedtak blir omgjort, slik at forverring av psykiske og somatiske plager godkjennes som yrkesskade.

Ankemotparten har i korte trekk gjort gjeldende:

Saken er vurdert av rådgivende overlege i Nav, B. Hun vurderer at slik hendelsen er beskrevet kan den oppleves noe skremmende/truende, men at den ikke fremstår som klart å fylle traumekriteriet med tanke på alvorlighet. Sett isolert sett og ikke opp mot noen sårbarhet fremstår hendelsen ifølge rådgivende overlege mer som en belastning enn et traume.

Videre viser rådgivende overlege til at det ved utredning ved DPS ble foretatt et MINI-intervju hvor den ankende part scoret på depresjon. Det ble beskrevet som uklart om hun fylte kriteriene for PTSD, men diagnosen ble likevel satt og knyttet opp mot situasjonen med den ankende parts eksmann. Hendelsen på jobb ble ikke vurdert opp mot traumekriteriet, men den ble betegnet som en belastning og en hendelse som kunne ha medført reaktivering. Den ankende part hadde hatt drømmer knyttet til eksmannen sin, men det ble ikke beskrevet gjenopplevelser av hendelsen på jobb i juli 2020.

Rådgivende overlege vurderer at i og med at PTSD-diagnosen hovedsakelig ble satt på bakgrunn av hendelser og et symptombilde fra årene før hendelsen, fremstår det som klart at PTSD ikke har sin hovedårsak i yrkesskaden. Videre fremstår diagnostiseringen som uklar med tanke på om den ankende part fyller kriteriene for diagnosen, og det beskrives ikke typiske symptomer for PTSD som knyttes til yrkesskaden, slik som gjenopplevelser og flashbacks. Det beskrives et mer diffust bilde, sammensatt av angst/depresjonsplager og en rekke fysiske plager som også er beskrevet før hendelsen.

Klageinstansen er enig i vurderingen foretatt av rådgivende overlege, som de mener har foretatt en grundig trygdemedisinsk vurdering av saken.

Selv om hendelsen kan ha fremstått som truende og skremmende for den ankende part, vurderer ankemotparten at den ikke er alvorlig nok til å oppfylle traumekriteriet. Ankemotparten viser i den forbindelse til at eksemplene som er listet opp i den blå boken er naturkatastrofer eller menneskeskapte katastrofer, krigshandlinger, alvorlige ulykker, møte med andre personers voldelige død, selv å bli utsatt for tortur, terrorisme, voldtekt eller andre kriminelle handlinger. Ankemotparten har forståelse for at hendelsen var skremmende for den ankende part, men vurderer likevel at den ikke oppfyller traumekriteriet. Klageinstansen viser til at traumekriteriet er objektivt, og at det ikke er tilstrekkelig at hendelsen virket skremmende for den ankende part.

Videre viser ankemotparten til at den ankende part ut fra den medisinske dokumentasjonen har hatt lite symptomer som er forenelig med PTSD, som for eksempel gjenopplevelse og flashbacks av hendelsen på jobb. Marerittene hun har hatt har vært knyttet til eksmannen hennes, og ikke yrkesskadehendelsen. PTSD-diagnosen fremstår videre som å være mer basert på hendelsene hun ble utsatt for av eksmannen, hvor hun blant annet ble kidnappet og utsatt for overgrep.

Det er også uklart for klageinstansen om diagnosen PTSD er satt etter kriteriene i ICD-10.

Når det tas utgangspunkt i hendelsen, kan de ikke se at denne oppfyller traumekriteriet i ICD-10 og kan derfor ikke godkjennes PTSD som yrkesskade.

Ankemotparten presiserer at de ikke betviler at den ankende part har psykiske plager, og vil derfor foreta en separat vurdering av om forverring av psykiske plager kan godkjennes som yrkesskade.

Spørsmålet er om hendelsen på jobb i juli 2020 mest sannsynlig har ført til en forverring av den ankende part psykiske og somatiske plager.

Rådgivende overlege uttaler at det er et mer diffust bilde sammensatt av angst /depresjonsplager og en rekke fysiske symptomer som beskrives. Disse er også beskrevet før hendelsen. Tilstandsbildet etter hendelsen er nokså likt det som ble beskrevet i 2019, og som skal ha vært til stede i mer eller mindre grad over flere år også før dette. Etter hendelsen opplevde den ankende part flere livsbelastninger som også beskrives å gi forverring av psykisk helse, slik som tapet av broren og overgrepet mot datteren. Selve hendelsen er lite fremtredende i behandlingen hos DPS. Fordi det er flere livsbelastninger som er beskrevet inn i forverringen som beskrives, vurderer rådgivende overlege at det er vanskelig å se at yrkesskaden alene kan sies å ha medført en forverring av en allerede eksisterende psykisk lidelse.

Klageinstansen er enig i vurdering til rådgivende overlege om at det ikke er mest sannsynlig at hendelsen helt eller delvis har ført til en forverring av den ankende parts psykiske plager. De somatiske plagene fremstår også som nært knyttet til de psykiske plagene, og det anses heller ikke som sannsynlig hendelsen har ført til en forverring av disse plagene. har ved vurderingen lagt vekt på at den ankende part har hatt tilsvarende plager forut for hendelsen den 20. juli 2020. Hun har også vært i et voldelig forhold og hatt mye plager i forbindelse med dette. I journalnotatene fra DPS fremstår det som at mye av plagene er knyttet til forholdet til eksmannen.

Hun har også vært mye bekymret for helsetilstanden sin, og for at hun skulle miste jobben Hun har blant annet hatt mareritt om at hun skulle bli sagt opp, og vært redd for å bli omplassert. Klageinstansen viser også til at hun i perioden etter hendelsen har hatt flere store hendelser i livet slik som brorens død og overgrepet mot datteren, noe som ut fra den medisinske dokumentasjonen har reaktivisert symptomene hennes. Klageinstansen viser også til at hendelsen på jobb ikke ble nevnt i behandling hos DPS i perioden fra 8. februar 2021 til 15. juni 2022. Det foreligger derfor flere andre hendelser som kan være årsak til forverring av de psykiske plagene. Selv om det er mulig at hendelsen helt eller delvis har ført til forverring av plagene, er det ikke mest sannsynlig.

Den ankende part skriver i anken at etter sikker rett kan individuelle forutsetninger og sårbarhet også tas med i betraktning ved vurderingen av om det er adekvat om den aktuelle ulykken kan forårsake de langvarige plagene.

Nav klageinstans bemerker at sårbarhetsprinsippet som gjelder i personskadeerstatningsretten ikke får samme anvendelse i yrkesskadesaker etter folketrygdloven og viser i den sammenheng til lagmannsrettens dom LA-2014-203511, hvor retten uttaler:

«Foranlediget av det som ble gjort gjeldende i prosedyrene bemerkes, at prinsippet om at man skal ta skadelidte som han eller hun er (sårbarhetsprinsippet), ikke kan anses å få samme anvendelse for yrkesskadetrygd som i personskade-erstatningsretten. Se kommentarene i note 882 til folketrygdloven § 13-3 i Rettsdata og Morten Kielland «Særlig sårbarhet i personskadeerstatningsretten – en analyse av generelle og spesielle årsaksregler» avsnitt 9.5.»

Nav klageinstans finner etter dette at det påankede vedtaket av 7. februar 2025 er i samsvar med gjeldende regelverk og praksis og nedlegger påstand om at det påankede vedtak stadfestes.