Publisert
Sist oppdatert
OsloMet har vedtatt en policy for håndtering og tilgjengeliggjøring av forskningsdata, hvor det heter at forskningsdata skal forvaltes etter prinsippet "så åpent som mulig, så lukket som nødvendig".
Arkivering av data skjer etter at prosjektet er ferdig, og må ikke forveksles med aktiv lagring av data underveis i prosjektperioden.
Tenk over hvor du deponerer egne data og sørg gjerne for back up hvis du bruker amerikanske arkiv.
Det fins en rekke arkivtjenester for forskningsdata. Her er noen råd om hvordan du kan velge et passende arkiv for dine data.
Undersøk om det finnes arkiv som brukes innen ditt fagområde internasjonalt. I enkelte tilfeller vil finansiør eller utgiver/forlag kreve at du skal bruke et bestemt arkiv.
Informasjon om hvilke kriterier du bør se etter når du velger arkiv finner du i disse veiledningene:
Forskningsdata som inneholder personopplysninger eller som av andre grunner ikke kan publiseres åpent, kan i visse tilfeller deponeres i arkiv som tilbyr tilgangskontroll etter definerte kriterier (jamfør Sikts forskningsdataarkiv, sikt.no). Anonymiserte data kan i visse tilfeller deponeres i åpent arkiv. Dersom forskningsdata samles inn med informert samtykke, må planer for arkivering etter prosjektslutt inkluderes i samtykkeskjemaene. Informasjon om forskningsdataens livssyklus og arkiveringsalternativer (elixir-europe.org).
Uansett hvilket arkiv du velger, så bør du strukturere og dokumentere dataene dine etter beste praksis før du arkiverer dem. Data bør kvalitetssikres og tilrettelegges, jamfør OsloMets policy for forskningsdatahåndtering.
Du kan få hjelp til å velge arkiv og støtte til arkivering ved å kontakte Universitetsbiblioteket, seksjon for forskningsstøtte (e-post).